her en kveld vaka det veldig. Je følte je stod midt oppi en gjeng med glupske fisk som alle ville ha en bit tå kaka. Det vaka på alle kanter, på alle kanaler:
nåen fisker var røde, are var grønne mens de som bråka og plaska mest rundt meg var blå:
det sku vise seg at de blå fiska itte ville gi seg. Dem vake altså så høgt, bråkete og fælt at de røde og grønne itte hadde nåa sjans tell slutt:
tell slutt vart alt blått..... rød, grønn og fin som je var, stod je midt oppi det hele og lytte bare innsjå at slaget var tapt. Det viste seg at å vake værst, høgst og mest voldsomt skulle lønne seg...:
iallefall enn så lenge..
