barsel #3

fyrri je vart gravid, fyrri je i det hele tatt tenkte på å få meg en unge, var je (som nevnt før) fryktelig irritert på alle som på død og liv lytte dra med seg dissa unga sine over alt. På flyet, på kafè, på kjøpesenter og i parker. Men itte nok med det; je syntes øsse at nybaka mødre var nesten enda mer irriterende. Dikkedakketittenussetititeititususselisu%¤#&"?%&*****! Dem bare oser tå lykke der dem triller rundt med sine nyklekke bebbiser. Skriker og skråler "nusselige" fraser neri vogna som om hele væla liksom skulle handle om bare dem to:

je bare....:

ETTER je har fått unge sjøl har pipa fått e anna lyd. Væla handler faktisk bare om øss to akkurat her og no:

utta at je bryr meg det grann om hø slitne studenter utta bekymringer førr nåe anne enn seg sjøl synes.

når vi er inne på ting som skjer etter en har fått en unge, lytt je øsse nevne skrøttforvandlinga. For min del har je itte bekymre meg så veldig over det. Skrøtten forandrer seg enten en vil eller ei og det er det en meget god grunn tell. Før dekk som itte helt skjønner hø je menner ell synes det er vanskelig å forestille seg høssn det kan bli, kan je vise det med ei lita illustrasjon: 

 ja... den tydeligste forandringa er kanskje brøsta. Ifrå å verra rimelig OK, tell å bli OK-pluss, går dem over i å bli ulevelige-pluss-pluss, før så å ende opp i meget levelige-minus-minus. Dem får nemlig ganske hard medfart, detter tar je øsse med knusende ro. Mange tå mine venninner derimot er meget førtvile over denner forandringa. Je er tå den oppfatninga at brøst bare er i vægen. Det er èn grunn tell at vi er utstyrt med dem, og det er for å brødfø en unge ell to-tri. Så når je hørde at brøsta kom tell å bli som slappe nylonsokker etter endt amming, vart je veldig glad. For det første mister dem volum og blir mindre enn fyrri en blir gravid(hurra!), og for det andre kan en jo enkelt rulle dissa sokka sammen og teipe dem opp, eventuelt bare stroppe dem fast åt skrøtten:

je nærmer meg et bh-fritt liv med stormskritt(hurra!!!!)!