friends

je skar førtelje dekk litt om venna mine. Dem førtjener nemlig e lita omtale og ett par streker på papiret/tegnebrettet. Det er nemlig inga selvfølge at venner er slekk som mine er.

detter er nemlig mine venner:

når det kjennes ut som om værda er i ferd med å rase ihop og himmelen dett i huvvu på meg, kjem dem sporenstreks og høll himmelen oppe med all den kraft dem har:

når det kjennes ut som om alt går imot meg, er dem der og drar meg opp tur den gjørma je har gravd meg sjøl ner i:

når je treng en oppmuntring ell gjør nåe som førtjener en liten klapp på skuldra, kjem dem å bær meg på en gullstol bare dem klarer løfte meg opp på:

når je har gått meg vill, ell sporer fullstendig tå, førteljer dem meg hen skapet egentlig skar stå:

åh dekk er så flotte. takk