kidzilla

etter at jeg fikk baby har jeg oppdaget sider ved med selv jeg aldri har sett før. Til tider har jeg tendenser til å være en aldri så liten kidzilla(altså ikke bridezilla, men kidzilla). Nå som jeg har vært i denne mammatilværelsen i 9 måneder, kan jeg se tilbake å tenke "til tider har jeg faktisk vært en drittkjærring å ha i hus". Nå tenker dere "neiiiida nå tuller hun fælt, hun må slutte å piske seg selv med slikt snakk". Vel... jeg har tilfeldigvis hostet opp ett par kidzillas øyeblikk, så kan dere vurdere selv.

jeg må til enhver tid blande meg oppi hva mannen gjør med Oline(som denne kiden heter). For egentlig hadde det vært lettere, bedre og mer effektivt om jeg bare kunne gjøre alt sammen selv. Samtidig har jeg kontroll over alle situasjoner, noe som kan være nyttig dersom Oline skulle få noen senskader. Da vet jeg nemlig hva som kan ha forårsaket disse eventuelle skadene. Og når det gjelder en baby, kan så mangt være roten til senskader. 

blant annet kan feil språkbruk føre til talevansker, dysleksi, taleangst eller munndiarè:

å stappe en baby full av "feil" mat, tror jeg også kan vise seg å være skadelig på lang sikt. Søt mat kan skape avhengighet hos babyen, der vi brått kan få problemer med å avvenne henne denne sødmetrangen. Å opparbeide seg en egenskap der man blir fort avhengig av ting, kan by på problemer senere i livet. Hvis hun i tenåra skal for eksempel på en bytur... eller bare på plata i Oslo en sving:

dette med å ha det for gøy, kan også være litt skummelt. Å tro at livet er en lek hver dag, vil gjøre at man en eller annen gang går på en smell senere i livet:

jeg er veldig påpasselig med at hodet til Oline ikke skal ristes for mye i feil retning. Jeg har hørt at man skal vugge babyen forover og bakover, ikke sideveis. Vet ikke hvorfor, men det må jo ha noe med hjernen og hvordan den reagerer på bevegelsen å gjøre. Tenk om noe går galt oppi der bare fordi vi rister litt for mye mot høyre. Dessuten er det jo til enhver tid fare for shaken baby syndrome:

det er viktig for en baby med rutiner. Dette skjer gjennom å gjenta situasjoner til omtrent samme tidspunkt over en lengre periode. Å kjenne igjen gjenstander, rom og atmosfære er også viktig iforhold til at babyen skal føle seg trygg. Det er derfor uheldig hvis huset ser helt annerledes ut, og lekene ligger på et helt annet sted når babyen våkner, enn da hun gikk å la seg:

dette med mat er jo så viktig at huff! Hvis noe går galt her kan jo senskadene bli fatale. Ja jeg nevner: spisevegring, spising i søvne, fedme, anoreksia og andre problemer man kan få i forbindelse med mat:

mulig kidzillaen overdriver litt, men hun må ihvertfall slutte å google